Jeg husker første gang jeg prøvde å dyrke gresskar – det var faktisk en ganske tilfeldig beslutning. Naboen hadde disse massive, orange skjønnhetene i hagen sin, og jeg tenkte «hvor vanskelig kan det være?» Tja, som det viste seg, litt mer komplisert enn jeg hadde trodd! Men etter flere år med prøving og feiling (og en god del frustrasjon innimellom), har jeg lært hvordan man dyrker gresskar som faktisk blir noe å være stolt av.
Gresskar er fascinerende planter – de kan vokse seg enorme og gir deg den beste følelsen når du høster ditt første, hjemmedyrkede gresskar. Personlig synes jeg det er noe magisk over hele prosessen, fra det lille frøet du planter til den gigantiske orangen som plutselig tar over halve hagen din. Hvis du følger denne guiden, vil du kunne dyrke dine egne gresskar fra start til slutt, og jeg skal dele alle triksene jeg har lært underveis.
Det jeg kommer til å dekke her er alt fra hvilke sorter som fungerer best i Norge (viktig!), til hvordan du planlegger plassen, forbereder jorden, og ikke minst – hvordan du unngår alle de klassiske nybegynnerfeilene som jeg selv gjorde. Forvent å bruke omtrent 4-5 måneder fra såing til høsting, og regn med at du trenger en god del plass – disse plantene blir store!
Planlegging og forberedelser – grunnlaget for suksess
La meg være helt ærlig med deg – det tok meg tre år å skjønne hvor viktig planleggingsfasen egentlig er. Den første sesongen bare kastret jeg frø i jorden og håpet på det beste. Spoiler alert: det gikk ikke så bra.
Først må du tenke på plass. Gresskar trenger MYE plass. Jeg snakker om 3-4 kvadratmeter per plante for de store sortene. Første gang jeg planterte, trodde jeg at den lille planten ville holde seg innenfor den lille kvadratmeteren jeg hadde avsatt. Etter et par måneder hadde rankene spredt seg over hele grønnsakshagen og kvalt blomkålen min. Naboen lo godt av det!
Valg av gresskarsorter som fungerer i Norge
Etter å ha prøvd alt mulig rart (og mislyktes spektakulært med noen eksotiske sorter jeg bestilte fra utlandet), holder jeg meg nå til sorter som faktisk er tilpasset vårt klima. Her er mine anbefalinger basert på personlig erfaring:
**Hokkaido-gresskar** er min absolutte favoritt. Kompakte planter som ikke tar over hele hagen, og gresskarene er perfekte for suppe og gryteretter. Jeg pleier å handle frøene hos Plantasjen eller bestille fra Nelson Garden. Regn med 45-65 kroner for en pakke med 5-8 frø.
**Atlantic Giant** hvis du vil imponere naboene. Jeg prøvde denne sorten andre året mitt, og det var utrolig spennende å se hvor store de kunne bli. Fikk ett på nesten 40 kg! Men vær forberedt på at disse trenger MASSE plass og næring.
**Butternut-gresskar** har jeg også hatt god erfaring med. Litt lengre vekstsesong, men de holder seg fantastisk over vinteren hvis du lagrer dem riktig.
Budsjettplanlegging – hva koster det egentlig?
Gjennom årene har jeg lært å regne med disse kostnadene:
**Frø:** 45-80 kroner per pakke (avhengig av sort og hvor du handler)
**Kompost/jordforbedring:** 200-400 kroner (avhengig av hvor mye du trenger)
**Gjødsel:** 150-250 kroner for en hel sesong
**Planteposer (hvis du starter innendørs):** 50-100 kroner
**Eventuelt drivhus/tunnel:** 500-2000 kroner (men ikke nødvendig)
Totalt pleier jeg å bruke rundt 600-800 kroner første året, og deretter 300-400 kroner per år. Det høres kanskje dyrt ut, men når du sammenligner med prisene på økologiske gresskar i butikken (som ofte ligger på 40-60 kroner per kilo), så lønner det seg raskt.
Jordforberedelse – det viktigste trinnet
Dette er hvor mange (inkludert meg selv) har tapt kampen allerede fra start. Gresskar er utrolig næringskrevende planter. Jeg husker så godt første året da jeg bare gravde et hull i den eksisterende hagen og plantet. Plantene ble svake, små og ga nesten ingen frukt.
Nå graver jeg opp et område på minst 1×1 meter per plante, og graver minimum 40 cm dypt. Jeg blander inn:
– 2-3 sekker god kompost (kjøper fra Felleskjøpet)
– 1 sekk vellmodnet kompost (lager selv, men du kan kjøpe)
– En neve hornmel eller annen organisk gjødsel
Jorden skal være løs, næringsrik og drainere godt. Hvis du har leirjord (som jeg har deler av hagen), må du jobbe inn mye sand og kompost. Det er hardt arbeid altså, men så verdt det når du ser resultatet!
Såing og spiring – de første skrittene
Det var faktisk litt skummelt første gang jeg skulle så gresskarfrø. De er så store og ser så viktige ut! Jeg var redd for å ødelegge dem. Men etter å ha gjort dette mange ganger nå, kan jeg berolige deg – gresskarfrø er faktisk ganske tålmodige og lett å få til å spire.
Timing – når skal du så?
I Norge er timing alt. Jeg pleier å starte frøene innendørs omkring 15.-20. april, avhengig av hvor i landet du bor. Jeg bor i Vestfold, så det fungerer bra for meg. Hvis du bor lenger nord, vent til slutten av april eller starten av mai.
Hvorfor så sent? Gresskar tåler absolutt ikke frost, og plantene vokser så raskt at hvis du starter for tidlig, blir de for store til å stå inne mens du venter på at faren for frost skal gå over.
Såing steg for steg
Her er hvordan jeg gjør det nå (etter å ha lært av mange feil):
**Trinn 1:** Bruk store potter – minimum 12 cm i diameter. Første gang brukte jeg altfor små potter, og røttene ble bundet opp.
**Trinn 2:** Fyll pottene med god såjord. Jeg bruker vanligvis en blanding av såjord og kompost (70/30).
**Trinn 3:** Legg frøet på siden, ikke flatt eller på høykant. Dette lærte jeg av en gammel gartner på Løten – frøet spirer bedre når det ligger på siden.
**Trinn 4:** Dekk med 2-3 cm jord og vann forsiktig. Jeg bruker en sprayflaske for å ikke forstyrre frøet.
**Trinn 5:** Hold temperaturen på 20-25 grader. Jeg setter pottene på en varmematte eller på toppen av kjøleskapet.
De fleste frøene spirer etter 5-10 dager. Det er så spennende å se de første grønne skuddene stikke opp! Jeg får fortsatt den samme følelsen selv etter alle disse årene.
Stell av spirene
Når spirene kommer opp, trenger de MYE lys. Hvis du ikke har et lyst vindu (som jeg ikke har), må du investere i en vekstlampe. Jeg kjøpte en LED-vekstlampe for omkring 400 kroner, og den var en av de beste investeringene jeg har gjort for hagen.
Hold jorden jevnt fuktig, men ikke våt. Overvannet mine første spirer fordi jeg var så redd de skulle tørke ut. De fikk råte i røttene og døde. Litt lærepenger der!
Utplanting – overgangen til hagen
Dette steget gjorde meg alltid nervøs de første årene. Du har brukt så mye tid og energi på å få spirene til å vokse, og så skal du plutselig sette dem ut i den store, ville hagen. Hva om de dør? Hva om det blir frost? Hva om sluggene spiser dem opp?
Pust rolig. Jeg har mistet noen planter underveis, men det er en del av læringen. Nå har jeg en rutine som fungerer bra.
Når kan du plante ut?
I mitt område (Vestfold) pleier jeg å plante ut omkring 15.-20. mai, men kun hvis værprognosen ikke viser frost de neste 10 dagene. Jeg sjekker yr.no religøst i denne perioden!
En god tummelregel er å vente til nattemperaturene stabilt holder seg over 8-10 grader. Gresskar er varmekjære planter, og kalde netter stopper veksten.
Herding av plantene
Før utplanting må plantene vendes til utendørsforholdene. Dette kalles herding, og det tok meg et par år å forstå hvor viktig det er. Første gang plantert jeg bare ut plantene direkte fra det varme innendørsmiljøet til hagen. Halvparten døde av sjokk.
Nå starter jeg herdingsprosessen 7-10 dager før utplanting:
**Dag 1-2:** Sett plantene ut i skygge i 2-3 timer midt på dagen
**Dag 3-4:** Utvid til 4-5 timer, fortsatt i skygge
**Dag 5-6:** La plantene stå ute i sol deler av dagen
**Dag 7-10:** La plantene stå ute hele dagen, ta inn om natten
Det høres komplisert ut, men du finner raskt en rytme. Jeg pleier å sette dem på terrassen hvor jeg lett kan flytte dem inn og ut.
Selve utplantingen
På selve utplantingsdagen sørger jeg for at:
– Jorden er varm og ikke for våt
– Det ikke er sterk vind eller regn værmøtett
– Jeg har god tid (ikke stresse gjennom det)
Grav hull som er litt større enn potteballene. Jeg pleier å tilsette litt ekstra kompost i hvert hull. Plasser plantene så dypt at de øverste røttene akkurat dekkes av jord.
Etter utplanting vanner jeg godt, og så dekker jeg området rundt hver plante med halm eller annet organisk materiale. Dette holder fuktigheten inne og holder ugress unna.
Stell gjennom vekstsesongen
Her kommer den delen som skiller de som får fantastiske gresskar fra de som får middelmådige resultater. Gjennom vekstsesongen trenger gresskarplantene jevnlig oppmerksomhet og stell.
Vanning – mer enn du tror
Gresskar er tørste planter. Jeg mener virkelig tørste! Første året min undervannert jeg kraftig fordi jeg var redd for overvanning. Resultatet var små, bitre gresskar.
Nå vanner jeg grundig 2-3 ganger per uke i normale somre, og daglig i varme perioder. En moden gresskarplante kan bruke opptil 10-15 liter vann om dagen på de varmeste dagene. Det høres mye ut, men husk at disse plantene kan produsere gresskar på 20-30 kg – de trenger drivstoff!
Jeg vanner alltid ved røttene, aldri på bladene. Vanning på bladene kan føre til soppinfeksjoner, noe jeg lærte på den harde måten da jeg mistet flere planter til mjeldogg.
Gjødsling – næring for vekst
Her har jeg lært gjennom prøving og feiling. Gresskar trenger MYE næring, spesielt nitrogen i begynnelsen og kalium senere når fruktene skal modnes.
Min gjødslingsplan gjennom sesongen:
**Tidlig sesong (mai-juni):** Høy-nitrogen gjødsel hver 2. uke
**Midt i sesongen (juli-august):** Balansert gjødsel (NPK) hver 2. uke
**Sen sesong (september-oktober):** Høy-kalium gjødsel hver 3. uke
Jeg bruker både organisk og mineralsk gjødsel. Den organiske (kompost, hønsemøkk) gir langsomm næring, mens den mineralske gir rask boost når plantene trenger det.
Beskjæring og formasjon
Dette var noe jeg ikke visste noe om første året. Jeg lot plantene bare vokse fritt, og de spredte seg over hele hagen med masse små gresskar som aldri ble ordentelig modne.
Nå beskjærer jeg aktivt:
– Beholder 2-3 hovedranker per plante
– Fjerner sideskudd som tar for mye energi
– Begrenser antall gresskar til 2-4 per plante (avhengig av sort)
Det føles brutalt å kutte vekk friske skudd og små gresskar, men resultatet er færre, men mye større og bedre gresskar. Kvalitet over kvantitet!
Problemløsning – vanlige utfordringer
Gjennom årene har jeg møtt på nesten alle tenkelige problemer med gresskardyrkingen. Her er de vanligste, og hvordan jeg løser dem:
Skadedyr som lager problemer
**Slugger og snegler** var mitt første store problem. De spiste opp de unge plantene nesten over natten! Jeg prøvde øl-feller, men det fungerte bare delvis. Det som fungerte best var å legge ut en ring av eggeskall eller sandpapir rundt hver plante. Litt tungvint, men effektivt.
**Bladlus** har jeg også hatt problemer med, spesielt i varme somre. Først prøvde jeg insektmiddel, men det ødela også nyttige insekter. Nå sprayer jeg plantene med såpevann (2 ss oppvaskmiddel per liter vann) når jeg oppdager lus. Virker bra og er miljøvennlig.
**Kabbalfly-larver** oppdaget jeg da jeg så at rankene plutselig visnet. Larvene eter seg inn i rankene og dreper dem. Løsningen er å sjekke plantene regelmessig og kutte vekk infiserte deler umiddelbart.
Sopp og sykdommer
**Mjeldogg** er det vanligste problemet. Jeg får det nesten hvert år, spesielt hvis sommeren er fuktig. De hvite flekkene på bladene sprer seg raskt hvis du ikke gjør noe.
Min forebyggende behandling:
– Vann aldri på bladene, kun ved røttene
– Sørg for god luftsirkulasjon mellom plantene
– Spray med natron-løsning (1 ts per liter vann) ved første tegn
**Fruktråte** skjer hvis gresskarene ligger på fuktig jord. Jeg lærte å alltid legge en planke eller isoporbrett under hvert gresskar når det begynner å bli stort. Det hjelper også med varme fra bakken.
Vær-relaterte problemer
**Kalde netter** kan stoppe veksten og til og med drepe plantene. Hvis værprognosen viser uventet kaldt vær, dekker jeg plantene med fiberduk eller gamle laken. Ikke bruk plast direkte på plantene – det kan lage kondensering og frost-skader.
**For mye regn** skaper problemer med råte og sopp. Jeg kan ikke kontrollere været, men jeg kan forbedre drenering rundt plantene og sørge for at overflødig vann renner vekk.
**Tørke** håndterer jeg med god mulching og dypvanning. Hellere grundig vanning 2-3 ganger per uke enn lett vanning hver dag.
Pollinering – naturens magi
Dette var noe jeg ikke skjønte viktigheten av før jeg fikk mange blomster, men ingen gresskar! Gresskar har hannblomster og hunnblomster på samme plante, og de må pollineres for å gi frukt.
Hvordan gjenkjenne blomstene
**Hannblomster** kommer først og er større. De sitter på tynne stilker og har en stor, gul støvbærer i midten.
**Hunnblomster** kommer litt senere og har en liten, rund kul (baby-gresskar) ved basis av blomsten.
Normalt gjør bier og andre insekter jobben med pollinering, men hvis du ikke har nok insekter i hagen (som jeg opplevde i et par tørre somre), må du hjelpe til.
Håndpollinering
Det høres komplisert ut, men det er faktisk ganske enkelt:
1. Plukk en hannblomst tidlig om morgenen (før den visner)
2. Fjern alle kronbladene så støvbæreren er fri
3. Børst støvbæreren mot støvveien i midten av hunnblomsten
4. Gjenta for alle hunnblomstene du vil pollinere
Jeg pleier å gjøre dette rundt klokka 8-9 om morgenen når blomstene nettopp har åpnet seg. Det er da pollenene er mest aktive.
Tegn på vellykket pollinering
Hvis pollinerningen lykkes, begynner den lille kulen ved basis av hunnblomsten å vokse innen 2-3 dager. Hvis den ikke er pollinert, gulner den og faller av.
Ikke bli demoralisert hvis mange smågresskar faller av i starten – det er helt normalt. Planten fjerner frukt den ikke klarer å brødfø.
Høsting – belønningen for alt arbeidet
Etter måneder med stell kommer endelig det beste øyeblikket – høsting! Men timing er kritisk. Høst for tidlig, og gresskarene lagres dårlig. Høst for sent, og frosten kan ødelegge dem.
Hvordan vite når gresskarene er modne
Dette lærte jeg gjennom erfaring (og noen for tidlig høstede gresskar):
**Fargen** er det første tegnet. Gresskaret skal ha sin sortstypiske farge uten grønne flekker.
**Skallet** skal være hardt. Prøv å trykke neglen din inn i skallet – på et modent gresskar skal det være vanskelig eller umulig.
**Stilken** begynner å tørke inn og bli brun når gresskaret er modent.
**Lyden** når du banker på gresskaret skal være hul og dyp, ikke høy og skarp som på umodne.
**Bladene** på planten begynner å gulne og visne når gresskarene er modne.
Høsteteknikk
Bruk alltid en skarp kniv eller saks, ikke ryk av gresskarene. Skjær stilken 5-10 cm fra gresskaret – den lange stilken hjelper med lagring.
Høst på en tørr dag hvis mulig, og la gresskarene ligge i solen noen timer etter høsting. Dette herder skallet og forbedrer holdbarheten.
Håndtering av den første frosten
Hvis frosten truer før gresskarene er helt modne, høst dem likevel. Litt umodne gresskar kan fortsatt brukes til matlaging, selv om de ikke lagres like lenge.
Jeg dekker alltid gresskarene med fiberduk eller gamle laken hvis det varsles lett frost. Ofte er det bare noen få netter du trenger å beskytte dem.
Lagring og konservering
Etter høsting vil du gjerne bevare gresskarene så lenge som mulig. Med riktig lagring kan de holde seg i måneder, helt til neste sesong!
Forberedelse til lagring
Før lagring må gresskarene «herdes» i solen. Jeg legger dem på en planke eller pall på terrassen i 10-14 dager (hvis været tillater det). Dette herder skallet og lukker små skader.
Vask av jord og skitt med en myk børste, men ikke bruk såpe eller vann. Tørk av med en tørr klut hvis nødvendig.
Sjekk nøye for skader, bulk eller myke flekker. Gresskar med skader skal brukes først – de lagres ikke bra.
Lagringsforhold
Etter mange års eksperimentering har jeg funnet ut at gresskar lagres best:
**Temperatur:** 10-15 grader – ikke for kaldt, ikke for varmt
**Luftfuktighet:** 50-70% – ikke for tørt, ikke for fuktig
**Luftsirkulasjon:** God ventilasjon uten trekk
**Lys:** Mørkt eller svakt lys
Jeg lagrer mine i kjelleren på treryller, med god avstand mellom hvert gresskar. Sjekker dem hver 2. uke for tegn på råte.
Lagringstid for ulike sorter
Gresskar-sort
Lagringstid
Beste bruk
Hokkaido
3-6 måneder
Supper og gryter
Butternut
6-12 måneder
Universell bruk
Atlantic Giant
2-4 måneder
Dekorasjon og Halloween
Sweet Pie
4-8 måneder
Desserter og pai
Bruksområder og oppskrifter
Etter alle årene med gresskardyrking har jeg samlet mange måter å bruke høsten på. Det er fantastisk hvor mangfoldig gresskar kan være i kjøkkenet!
Grunnleggende tilberedning
**Å skjære gresskar** var litt skummelt første gang – de er så harde! Bruk alltid den største, skarpeste kniven du har. Jeg pleier å stikke hull rundt gresskaret med en ispigge først, så følger kniven sporene.
**Å fjerne frø og innmat** er litt tungvint, men frøene kan tørkes og ristes som snacks! Jeg pleier å bruke en isbåt-skje til å skrape ut innmaten.
**Steking av gresskar** gjør jeg oftest i ovnen på 200 grader i 25-45 minutter, avhengig av tykkelsen på stykkene.
Mine favorittoppskrifter
**Gresskarsuppe** er det jeg lager mest. Stek løk og hvitløk, tilsett oppdelt gresskar og grønnsaksbuljong. Kjør med stavmikser når det er mørt. Jeg pleier å tilsette litt fløte og gjerne litt ingefær.
**Ovnsbakte gresskar-båter** fylt med ribbe, sopp og urter blir ofte middagsrett. Skjær gresskaret på langs, fjern frø, fyll med blanding og stek i ovnen til mørt.
**Gresskar-muffins** med kanel og nellik er blitt en høsttradisjon hjemme hos oss. Ungene elsker dem, og de er en fin måte å få i seg grønnsaker.
Frøene – ikke kast dem!
Gresskarfrø er næringsrike og deilige! Jeg pleier å:
1. Vask frøene godt for å fjerne all innmat
2. Tørk dem grundig med kjøkkenpapir
3. Krydre med salt og olje
4. Riste i ovnen på 180 grader i 15-20 minutter
De blir sprø og nøtteaktige – perfekt snacks eller som topping på salat!
Avslutning og oppsummering
Å dyrke gresskar har gitt meg så mye glede gjennom årene. Ja, det krever planlegging, tålmodighet og en del arbeid, men følelsen av å høste dine egne, hjemmedyrkede gresskar er noe helt spesielt.
Hvis jeg kan gi deg ett råd på veien, så er det dette: start enkelt. Velg en sort som er tilpasset norske forhold (som Hokkaido), gi plantene nok plass og næring, og vær tålmodig med deg selv. Det er helt normalt å gjøre feil det første året – jeg gjorde massere av dem!
Det viktigste er å ha det gøy med prosessen. Hver sesong lærer du noe nytt, og hver høst blir bedre enn den forrige. Og når du står der med ditt første, store, perfekte gresskar i hendene, vil du forstå hvorfor så mange av oss blir hektet på denne fantastiske hobbyen.
Lykke til med gresskardyrkingen din – jeg heier på deg fra sidelinjen!
Ofte stilte spørsmål om gresskardyrking
**Hvor mye plass trenger hver gresskarplante?**
Basert på min erfaring trenger de fleste gresskarsorter 3-4 kvadratmeter per plante. Jeg lærte denne leksjonen på den harde måten da rankene tok over hele hagen første året! Kompakte sorter som Hokkaido kan klare seg med litt mindre plass, rundt 2-3 kvadratmeter.
**Kan jeg dyrke gresskar i potter eller containere?**
Jeg har prøvd dette flere ganger med blandet resultat. Det fungerer for mindre sorter, men du trenger store beholdere – minimum 100-150 liter per plante. Vanningen blir også mye mer krevende siden jorden tørker ut raskere i potter.
**Hvor lenge varer det fra såing til høsting?**
I Norge tar det vanligvis 100-120 dager fra såing til høsting, avhengig av sorten. Jeg pleier å så i slutten av april og høste i september-oktober. Noen sorter som Atlantic Giant trenger litt lenger tid.
**Hva gjør jeg hvis gresskarene ikke setter frukt?**
Dette skjedde meg andre året – masse blomster, men ingen gresskar! Problemet er ofte manglende pollinering. Sjekk om du har nok insekter i hagen, eller prøv håndpollinering som jeg beskrev tidligere. Også viktig at plantene får nok næring og vann.
**Kan jeg spise alle deler av gresskaret?**
Ja, faktisk! Jeg bruker frøene som snacks, kjøttet til matlaging, og bladene kan også spises når de er unge (smaker litt som spinat). Skallet på noen sorter kan også spises hvis det er tynt nok.
**Hvor lenge kan jeg lagre hjemmedyrkede gresskar?**
Med riktig lagring holder de fleste sorter seg 3-6 måneder, noen som Butternut kan holde seg nesten et helt år! Jeg har lagret Hokkaido-gresskar fra oktober til mars uten problemer. Nøkkelen er riktig temperatur og luftfuktighet.
**Er det normalt at mange små gresskar faller av planten?**
Ja, det er helt normalt! Planten setter ofte mange flere frukter enn den kan brødfø. Jeg pleier å regne med at bare 20-30% av blomstene blir til modne gresskar. Du kan også hjelpe til ved å fjerne noen små gresskar slik at planten kan fokusere energien på færre, men større frukter.
**Hvilken jord-pH er best for gresskar?**
Gresskar trives best i jord med pH mellom 6,0 og 7,0. Jeg testet jorden min første gang med en enkel pH-tester fra hagesenteret. Hvis jorden er for sur, kan du tilsette kalk; hvis den er for basisk, hjelper det å jobbe inn sur kompost eller torv.
