Når takhøyden plutselig blir litt lavere enn du husker den

Klokka tre om natten våkner du av et merkelig dryssende lyden. Du tenker først det er regnet som hamrer på taket, men så går det opp for deg – det regner inne. Fra taket. Ned på parkett. Kanskje var det ikke så lurt å utsette den rørinspeksjonen tross alt? Jeg har jobbet med nok vannskader til å kunne skrive et tykk bok om dem (og nei, den blir ikke spesielt morsom lesning). Men det jeg kan love deg, er at forsikring mot vannskader er et av de temaene der fem minutter ekstra innsats før skaden skjer, kan spare deg for måneder med hodepine etterpå. La meg ta deg gjennom det du faktisk trenger å vite – ikke forsikringsselskapenes juridiske språk, men den praktiske virkeligheten vi i bransjen ser hver eneste uke.

Hva er egentlig en vannskade i forsikringsverden?

Dette høres kanskje banalt ut, men forsikringsselskaper og folk flest har ikke alltid samme definisjon av «vannskade». Jeg har sett kunder som trodde at bare fordi det står vann på gulvet, så er det automatisk dekket. Sannheten er mer komplisert. En vannskade er i forsikringsøyemed typisk når vann plutselig og uforutsett kommer fra:
  • Rør og rørdeler som brister eller lekker
  • Sanitærutstyr som toalett, servant eller badekar
  • Hvitevarer tilkoblet fast vannforsyning (oppvaskmaskin, vaskemaskin)
  • Varmekabler og varmepumper med væskefylling
  • Akvarier som plutselig bestemmer seg for å bli en del av gulvet
Det nøkkelordet her er plutselig. Hvis tapet ditt har blitt mørkere og mørkere over tre måneder fordi røret bak har en liten lekkasje, kommer forsikringsselskapet til å hevde at dette ikke var plutselig. Og de har et poeng – selv om det er et poeng som føles jævlig urettferdig når regningen kommer.

Det som IKKE regnes som vannskade

Her blir det interessant, for mange av våre kunder hos Rørlegger SOS ringer først forsikringsselskapet, får beskjed om at dette ikke dekkes, og så ringer de oss i ren desperasjon. Disse tingene dekkes normalt ikke av vannskadedekningen:
  • Gradvis lekkasje du burde oppdaget (det beryktede «vedlikeholdsmangel»)
  • Kjelleroversvømmelse fra grunnvann eller overflatevann
  • Stormflo og flom fra vassdrag (krever egen naturskadedekning)
  • Kondens og fuktproblemer fra dårlig ventilasjon
  • Lekkasje fra tak eller yttervegger (det er bygningsforsikringens domene)
En kunde fortalte meg nylig at hun hadde brukt baderommet sitt i ti år uten å tenke på at fugene mellom flisene var sprekkefulle. Når vannet til slutt fant veien ned til stua, mente forsikringsselskapet dette var vedlikeholdsmangel. De hadde rett – men hun hadde ingen anelse om at hun skulle sjekke fuger regelmessig. Derfor er det viktig å faktisk vite hva forsikringen din forventer at du gjør.

Hvilke typer vannskadedekning finnes?

Når du leser forsikringspapirene (ja, jeg vet, like spennende som å se maling tørke), vil du støte på flere typer dekning. Her er de viktigste:

Standard innboforsikring med vannskadedekning

Dette er grunnmuren. Den dekker:
  • Skade på dine eiendeler (møbler, elektronikk, klær)
  • Nødvendig reparasjon av skadene
  • Ofte midlertidig innlosjering hvis boligen blir ubeboelig
  • Vanligvis også leting og påvisning av lekkasjen (inntil et visst beløp)
Men – og dette er et stort men – den dekker ikke alltid fullt ut reparasjon av byggverket. Det er der din eller borettslagets/sameiets bygningsforsikring kommer inn.

Bygningsforsikring

Hvis du eier boligen, trenger du denne i tillegg. Den tar seg av:
  • Skader på selve byggekonstruksjonen
  • Fast monterte installasjoner
  • Permanent montert kjøkkeninnredning
  • Flislagt baderom og andre fastmonterte overflater
Bor du i leilighet, har normalt sameiet/borettslaget bygningsforsikring som dekker fellesdeler. Men du må gjerne sjekke hva som faktisk defineres som fellesareal kontra din ansvarslignende del.

Utvidet vannskadedekning

Noen forsikringsselskaper tilbyr det de kaller «utvidet dekning», som kan inkludere:
  • Høyere dekningssum for leting etter lekkasjer
  • Mer sjenerøse grenser for hvor lenge en lekkasje kan ha pågått
  • Bedre dekning ved skjulte rør og installasjoner
  • Dekning av oppgradering til moderne standard (ikke bare «reparasjon»)
Er dette verdt pengene? I min erfaring: absolutt, hvis du har et eldre hus. Vannskader i hus fra 70- og 80-tallet har en tendens til å være særdeles kreative i hvor de dukker opp.

De syv dødssyndene som kan gjøre forsikringen ugyldig

Nå blir det alvorlig. Jeg har sett for mange tilfeller der folk har betalt forsikring i 15 år, og når skaden først kommer, får de ingenting. Hvorfor? Fordi de ubevisst hadde brutt forsikringsvilkårene.

1. Fraværsklausulen – boligens verste fiende

Skal du bort fra hjemmet i mer enn (vanligvis) 7 dager i vintermånedene, du:
  • Stenge hovedvannkranen
  • Tømme hele vannanlegget, ELLER
  • Sørge for at noen sjekker boligen daglig, ELLER
  • Ha et godkjent overvåkningssystem
Dette er ikke forslag – det er krav. Glemmer du dette og et rør fryser og brister mens du er på sydentur, kan forsikringsselskapet nekte dekning. Jeg har sett det skje. Det er ikke pent.

2. Akvariet som ikke ble vedlikeholdt

Ja, akvarier dekkes. Men bare hvis de er «forskriftsmessig vedlikeholdt». Har du latt den 15 år gamle slangen stå der fordi «den funker jo fortsatt», kan du få problemer. Bytt slanger, sjekk tetninger, og vurder om det 400-liters akvariet i tredje etasje kanskje var en dårlig idé.

3. Vaskemaskinslangen som var akkurat passe slitt

«Men den så jo helt fin ut!» – berømte siste ord fra mange kunder. Vaskemaskinslanger skal byttes hvert 5. år. Punktum. Dette er ikke et tips, det er faktisk et vedlikeholdskrav. Plastslanger blir sprø. De sprekker. Og når de gjør det mens maskinen fyller på 40 liter i minuttet, blir det vått. Veldig vått. Mitt råd: Kjøp stålarmerte slanger. De koster 200 kroner ekstra, men tåler mye mer.

4. Badet som var «nytt» for 20 år siden

Når fuger og membran på badet begynner å svikte, er det ditt ansvar å gjøre noe med det. Moderne baderom har en forventet levetid på 20-30 år. Ser du mørkne fliser, lukt av mugg, eller sprekker i fugene – da tikker klokka. Forsikringen vil nekte dekning på skader som kommer fra «manglende vedlikehold». Jeg anbefaler alltid kunder med baderom eldre enn 15 år å få en fagperson til å sjekke tilstanden. Det koster kanskje 2000 kroner, men kan spare deg for en 300 000-kroners baderomsrenovering uten forsikringsutbetaling.

5. Den hjemmelagde rørløsningen

Elsker du å fikse ting selv? Flott! Men vann og avløp er et område hvor amatørløsninger kan koste deg forsikringsdekningen. Hvis en lekkasje oppstår i et rør du selv har installert uten nødvendig kompetanse, kan forsikringen si nei takk. Mindre reparasjoner som å bytte en kran eller tette en lett tilgjengelig kobling – helt greit. Men begynner du å flytte rør eller installere nye bad, det gjøres av autorisert rørlegger.

6. Den ubesvarte tilstandsrapporten

Mange forsikringsselskaper sender ut forespørsler om boligens tilstand. Ignorerer du disse, eller jukser litt med sannheten fordi du «ikke gidder bryet», kan det gi problemer. Ved skade sjekker de gjerne disse rapportene. Finner de avvik mellom det du har oppgitt og virkeligheten, ja… du skjønner.

7. Loftet som ble uoppvarmet lagerrom

Har du skrudd av varmen på loftet eller i kjelleren for å spare strøm, men fortsatt har vannrør der? Da har du skapt et perfekt frostscenario. Forsikringen forventer at rom med vanninstallasjoner holdes frostfrie vinterstid.

Hva koster vannskadedekning – og hva påvirker prisen?

Dette er spørsmålet alle vil vite, og svaret er det klassiske «det kommer an på». Men la meg gi deg noen konkrete holdepunkter. En standard innboforsikring med vannskadedekning for en gjennomsnittlig treroms leilighet ligger på rundt 3000-5000 kroner i året. Bygningsforsikring kommer i tillegg, typisk 2000-6000 kroner avhengig av boligens verdi og alder.

Faktorer som øker premien

FaktorHvorfor det betyr noeMulig prisøkning
Boligens alderEldre rør og installasjoner betyr høyere risiko20-40%
Tidligere vannskaderStatistikk viser økt risiko for nye skader15-30%
BeliggenhetNoen områder har mer grunnvann/flomrisiko10-25%
KjellerleilighetStørre risiko for oversvømmelse10-20%
Gammelt badBaderom over 20 år sees som risikofaktor5-15%
Merk: Disse tallene er basert på mine observasjoner fra kundesaker, ikke absolutte forsikringsstandarder.

Slik kan du faktisk senke premien

Her er tipsene forsikringsselskapet kanskje ikke reklamerer så høyt for:
  • Installer lekkasjevarslere: Små sensorer som varsler ved vannutsig. Mange selskap gir 5-15% rabatt.
  • Automatisk vannstengning: Systemer som stenger vannet ved unormal strømning kan gi opptil 20% rabatt.
  • Oppgrader badet: Et nytt, forskriftsmessig baderom reduserer risikoen betraktelig.
  • Dokumenter vedlikehold: Kvitteringer på utskifting av slanger, inspeksjoner osv. kan gi bedre vilkår.
  • Velg høyere egenandel: Øk fra 4000 til 8000 kr, og spar 10-15% årlig.
Et lite regnestykke: En lekkasjevarsler til 1500 kroner + 200 kroner for nye vaskemaskinslanger kan gi deg 500 kroner i årlig rabatt. Det betaler seg på under fire år, og gir deg trygghet døgnet rundt.

Slik velger du riktig forsikring mot vannskader

Nå har vi gått gjennom teorien. Hvordan velger du faktisk den beste forsikringen for din situasjon?

Steg 1: Kartlegg boligens risikoprofil

Før du begynner å sammenligne forsikringer, svar ærlig på disse spørsmålene:
  1. Hvor gammelt er bygget/leiligheten? (Under 10 år, 10-30 år, over 30 år)
  2. Når ble badet sist renovert?
  3. Har boligen hatt vannskader tidligere?
  4. Er det kjellertasje med beboelsesrom?
  5. Hvor ofte er du borte fra boligen i lengre perioder?
  6. Har du verdifulle gjenstander som vil være særlig sårbare for vann?
Dine svar her bestemmer hvilken type dekning du trenger. Har du et splitter nytt bad og bor i en relativt ny leilighet? Da holder standard dekning fint. Har du derimot et bad fra 1987 og bor i en eldre enebolig? Da bør du vurdere utvidet dekning.

Steg 2: Les vilkårene – særlig disse punktene

Jeg vet det er kjedelig, men disse delene du faktisk lese:
  • Dekningssummer for leting og påvisning: Dette varierer fra 20 000 til 100 000 kr. Leiting koster fort 30-50 000, så ikke gå for den billigste.
  • Egenandel: Hva er beløpet, og gjelder det per skade eller per år?
  • Vedlikeholdskrav: Hva forventer selskapet konkret at du gjør?
  • Fraværsregler: Hvor lenge kan du være borte, og hva må du gjøre?
  • Nyverdi vs. gammelverdi: Får du dekket kostnaden for nytt parkett, eller bare «verdien» av det 15 år gamle gulvet?

Steg 3: Sammenlign det som faktisk betyr noe

Ikke velg forsikring kun på pris. Jeg har sett folk spare 500 kroner i året, bare for å oppdage at de mangler 50 000 i dekning når vannskaden er et faktum. Sammenlign heller:
Viktig faktorHva du bør se etter
Total dekningssumMinimum 1 million for innbo, gjerne mer
LetedekningMinst 50 000 kr, helst 75 000+
UtbedringskostnadDekkes til «ny standard» eller bare reparasjon?
Midlertidig boligHvor mange døgn dekkes, til hvilket beløp?
ServicegradDøgnåpen skadetelefon, hvor raskt rykker de ut?

Steg 4: Vurder selvrisiko-strategien

Her er en upopulær mening: Høy egenandel er ofte smart. Hvorfor? Fordi de små hendelsene (en oversvømt vask, en lekkende kran) ordner du uansett selv eller med en lokal rørlegger. Det er de store katastrofene forsikringen skal dekke. Ved å velge 8000 eller 10 000 kroner i egenandel istedenfor 4000, sparer du nok til å håndtere mindre hendelser selv – og premien synker betraktelig.

Når vannskaden er et faktum: Hva gjør du?

Okey, det verste har skjedd. Det står vann på gulvet, taket drypper, eller veggen er våt. Nå gjelder det å handle raskt OG smart. Her er den eksakte fremgangsmåten:

De første 15 minuttene (kritisk viktig)

  1. Steng vannet: Hovedkran eller den lokale kranen – bare få vannet til å slutte å renne.
  2. Slå av strømmen: Hvis vannet er i nærheten av elektriske installasjoner, slå av sikringene til det aktuelle området.
  3. Flytt gjenstander: Alt som kan flyttes bort fra vannet – gjør det nå. Hvert minutt teller.
  4. Ta bilder: Fotografer skaden fra flere vinkler. Dette er dokumentasjon forsikringen vil ha.
  5. Ring forsikringsselskapet: Gjør dette før du ringer rørlegger. De vil ofte ha en bestemt prosedyre.
Ett viktig poeng: Mange tror de må bruke forsikringsselskapets egne «partnere». Det er ikke alltid tilfelle. Hos Rørlegger SOS hjelper vi kunder døgnet rundt, og vi samarbeider med alle større forsikringsselskaper. Ring oss gjerne parallelt, så hjelper vi deg med koordineringen.

Dokumentasjon som kan redde deg tusenvis

Forsikringsselskaper lever av dokumentasjon. Jo bedre du dokumenterer, desto glattere går prosessen:
  • Bilder av skaden fra første sekund
  • Video som viser omfanget
  • Liste over skadde gjenstander med verdi (kvitteringer hvis du har)
  • Notater om hva som skjedde, når, og hva du observerte
  • Faktura fra eventuelle akutte tiltak
Jeg har sett tilfeller hvor god dokumentasjon har vært forskjellen på 50 000 kroner i utbetaling. Det lønner seg.

Vanlige feil folk gjør etter vannskaden

  • Venter for lenge med å varsle: Mange forsikringer krever varsling innen 24-48 timer.
  • Starter reparasjon før selskapet har vært der: Vent til skaderegulering er gjort, ellers kan deler av jobben ikke dekkes.
  • Kaster ting for raskt: Forsikringsselskapet vil ofte se de skadede gjenstandene.
  • Glemmer å dokumentere skjulte skader: Få rørlegger eller bygningskyndig til å sjekke om det er mer enn det som synes.
  • Godtar første tilbud blindt: Du har rett til å være uenig i taksten og be om ny vurdering.

Forebygging: De beste investeringene mot vannskader

Du vet hva som er bedre enn god forsikring? Å slippe å bruke den. Her er investeringene som faktisk virker, basert på hundrevis av skadetilfeller jeg har sett:

De 200-kronersløsningene

  • Vaskemaskinslanger i stål: 200 kr. Bytter du disse hver 5. år, reduserer du risikoen for en av de vanligste vannskadene med 80%.
  • Dryppskåler under varmtvannstanken: 150 kr. Fanger opp små lekkasjer før de blir store.
  • Tilbakeslagsventiler i sluk: 250 kr. Forhindrer at kloakken renner tilbake ved overbelastning.

De 2000-kronersløsningene

  • Lekkasjevarslere: 1500-3000 kr. Små sensorer under oppvaskmaskinen, bak doen, under vasken. Varsler på mobilen ved vann. I mitt hode er dette helt essensielt i moderne hjem.
  • Årlig rørinspeksjon: 2000-3000 kr. En autorisert rørlegger sjekker over de kritiske punktene. Finner ofte småproblemer før de blir store.

De 10 000+ kronersløsningene

  • Automatisk vannstenger: 8000-15 000 kr. Overvåker vannforbruket døgnet rundt og stenger automatisk ved unormal strømning. Dette er gull verdt hvis du er mye borte.
  • Oppgradering av gammelt bad: 100 000-300 000 kr. Ja, det er dyrt. Men et 25 år gammelt bad er en tikkende bombe. Nye membran, nye rør, nye fuger – du sover bedre om natten.
Mitt aller viktigste råd? Start med lekkasjevarslere. De er billige, enkle å installere selv, og har reddet utallige kunder fra stor skade fordi de fikk varsel mens de var på jobb.

Når forsikringsselskapet sier nei

Dette er den delen ingen liker å snakke om, men det skjer. Du har gjort alt riktig (tror du), meldt skaden, dokumentert – og så kommer brevet: «Dessverre dekkes ikke denne skaden…»

Vanlige avslag og hva du kan gjøre

Vedlikeholdsmangel: Dette er den vanligste årsaken til avslag. Selskapet mener du burde oppdaget/fikset problemet før det førte til skade. Hva du kan gjøre: Innhent faguttalelse fra autorisert rørlegger som bekrefter at lekkasjen ikke var mulig å oppdage med normal tilsyn. Dokumenter vedlikehold du har gjort (kvitteringer er gull verdt). For sen varsling: Du ventet for lenge med å melde fra. Hva du kan gjøre: Hvis du har god grunn (sykehus, reise der du ikke hadde mulighet til varsling), dokumenter dette. Forsikringsselskapene kan være mer fleksible enn vilkårene tyder på. Feil ved installasjon: Noe ble installert feil, og det førte til lekkasje. Hva du kan gjøre: Hvis en autorisert fagperson gjorde jobben, kan deres ansvarsforsikring tre inn. Derfor er det så viktig å bruke fagfolk med riktig sertifisering.

Klageveien – det du har rett til

Alle forsikringsselskaper har en klageprosess:
  1. Send formell klage til skadebehandler (få svar skriftlig)
  2. Be om vurdering hos forsikringsselskapets klageenhet
  3. Kontakt Finansklagenemnda (gratis og uavhengig)
  4. Vurder juridisk bistand (hvis beløpet er stort nok)
Jeg har sett flere tilfeller hvor Finansklagenemnda har gått i kundens favør selv om forsikringsselskapet var steintøffe. Ikke gi opp for raskt.

Spesialtilfeller: Lekkasjer ingen snakker om

Det finnes noen vannskadescenarioer som dukker opp stadig, men som få er forberedt på:

Den glemte slangen ute

Du vet den hageslangen du lot være tilkoblet utekranen over vinteren? Den fryser, frosset vann utvider seg, og plutselig har du en sprukket rørforbindelse inne i veggen. Dette skjer hvert år. Koble fra slanger om høsten. Alltid.

Uheldig flislegging

Jeg sier det rett ut: Dårlig utført flislegging er en av de mest kostbare måtene å skape vannskade på. Hvis membran ikke er lagt riktig, eller fall til sluk er feil, siver vannet nedover over år. Når du oppdager det, er både undergulv, bjelkelag og eventuelt leiligheten under ødelagt. Skal du flislegge, bruk fagfolk. Punktum. De 20 000 kronene du sparer på å «gjøre det selv» kan fort bli en 400 000-kroners skade.

Varmtvannsberederen som aldri ble sjekket

Varmtvannstanker har en forventet levetid på 10-15 år. Etter det er de på overtid. Jeg anbefaler utskifting etter 15 år, uansett om den «fungerer fint». En sprukket tank kan slippe ut 200 liter på sekunder.

FAQ: De 7 spørsmålene alle lurer på

Dekker forsikringen alltid å finne hvor lekkasjen er?

Nei, ikke ubegrenset. De fleste selskaper dekker «nødvendig leting og påvisning» opp til en viss sum, typisk 30 000-100 000 kroner. Hvis letearbeidet blir ekstremt omfattende (som å åpne flere vegger i flere etasjer), kan du risikere å måtte dekke deler selv. Derfor lønner det seg med utvidet dekningssum for leting hvis du har et eldre hus med mye skjulte rør.

Hva hvis vannskaden skjer mens jeg er på ferie?

Da er fraværsklausulen kritisk. Har du fulgt forsikringsvilkårene (stengt vann eller sørget for daglig tilsyn), skal skaden dekkes. Har du ikke gjort dette, kan hele eller deler av skaden avvises. Tips: Ta bilde av stengt vannkran før du reiser, det er dokumentasjon på at du faktisk gjorde det.

Dekkes vannskade fra naboens leilighet?

Ja, din forsikring dekker skaden på dine eiendeler uavhengig av hvor vannet kommer fra. Men din forsikring vil deretter kreve refusjon fra naboens forsikring (eller naboen direkte hvis hen ikke har forsikring). Dette kalles regress. Du trenger ikke bekymre deg for dette – forsikringsselskapene ordner seg imellom.

Er kjelleroversvømmelse det samme som vannskade?

Nei, og dette er et kjempelangt punkt som mange misforstår. Hvis vannet kommer fra grunnvann eller overflatevann som trenger inn, regnes det normalt som naturskade og krever egen dekning. Men hvis kjelleren oversvømmes fordi et vannrør sprakk – da er det vannskade. Forskjellen er enorm i forhold til hva som dekkes.

Hvor raskt må jeg melde fra om en vannskade?

De fleste forsikringsvilkår sier «uten ugrunnet opphold» eller «innen rimelig tid». I praksis betyr dette: Så fort du oppdager skaden, og helst innen 24-48 timer. Venter du en uke «for å se om det blir verre», kan det skape problemer. Ring med en gang, selv om det er natt. De fleste forsikringsselskaper har døgnbemannet skadetelefon.

Kan jeg velge min egen rørlegger, eller må jeg bruke forsikringsselskapets?

Du kan som regel velge selv, men sjekk vilkårene. Noen selskaper krever at du bruker deres nettverk for at de skal dekke fullt. Andre er mer fleksible. Hos Rørlegger SOS samarbeider vi med de aller fleste forsikringsselskaper, så vi kan hjelpe deg uansett.

Hva med vannskade på ting som står i kjeller eller på loft?

Dette dekkes ofte, men med lavere dekningssum. Mange forsikringer har egne grenser for «ting oppbevart i ufrivillige rom». Har du verdifulle eiendeler i kjelleren, sjekk om du trenger tilleggsdekning. Og forresten: Det lønner seg sjelden å oppbevare dyre ting i kjellerbod med tanke på både vannskade- og tyverisikko.

Skal du bytte forsikring? En sjekkliste

Kanskje har du sittet og lurt på om du bør bytte forsikringsselskap etter å ha lest denne artikkelen. Her er en enkel sjekkliste: Vurder å bytte hvis:
  • Letedekningen er under 50 000 kr (og du har eldre bolig)
  • Du har høy egenandel kombinert med høy premie
  • Forsikringen kun dekker «reparasjon» og ikke «nybygging»
  • Du har hatt vannskade, og selskapet var vanskelig å samarbeide med
  • Det har gått mer enn 3 år siden du sammenlignet priser
Tenk deg om hvis:
  • Du har hatt vannskader tidligere (kan være vanskelig å få god dekning andre steder)
  • Du er fornøyd med servicen du har fått
  • Du har bonusfordeler for lang kundetid
Skal du bytte, gjør det før nåværende forsikring løper ut, slik at du ikke står uten dekning i noen periode. Og husk: Alltid les vilkårene før du sier ja.

Siste ord fra rørgangen

Etter 20 år i bransjen kan jeg si dette med sikkerhet: De aller fleste vannskader kunne vært forhindret eller kraftig redusert med enkle tiltak. Men når skaden først er et faktum, er god forsikring forskjellen på om det blir et irritasjonsmoment eller en økonomisk katastrofe. Min erfaring er at folk flest bruker mer tid på å velge TV enn på å forstå forsikringen sin. Det er bakvendt. Forsikring mot vannskader er en av de viktigste økonomiske sikringene du har som huseier eller leietaker. Gjør deg selv en tjeneste:
  • Bruk en time på å faktisk lese forsikringsvilkårene dine
  • Invester i lekkasjevarslere (seriøst, gjør det i dag)
  • Bytt vaskemaskinslanger nå hvis de er over 5 år
  • Få noen til å sjekke badet hvis det er eldre enn 15 år
  • Ta bilde av at du stenger hovedkranen neste gang du drar på ferie
Og skulle det verste skje? Da vet du at vi i Rørlegger SOS er tilgjengelige døgnet rundt, hele året. Vi kommer raskt, løser problemet profesjonelt, og hjelper deg med forsikringsprosessen. Fordi vannskader stopper ikke for røde dager eller nattevakter – og det gjør heller ikke vi. Husk: Den beste forsikringen er den du aldri trenger å bruke. Den nest beste er den som faktisk dekker når du trenger den. Velg med omhu.

By Ida