Rørleggerens tips for bærekraftig energibruk: Slik sparer du strøm og penger
Jeg husker jeg stod i en kjeller på Tåsen for noen år siden og kikket på en gammel sirkulasjonspumpe som surret som en gammel traktor. Huseieren hadde ringt fordi strømregningen hadde skutt i været, og etter ti minutter fant vi syndebukken: en pumpe fra 1987 som brukte mer strøm enn to varmepumper til sammen. Da vi byttet den ut med en moderne modell, kuttet han strømforbruket med 85 prosent bare på den ene komponenten. Dette er virkeligheten i tusenvis av norske hjem akkurat nå. Vann- og varmesystemene dine kan være energislukere du ikke engang vet at du har. Som rørlegger har jeg sett alt – fra varmtvannstanker som holder 80 grader hele døgnet «for sikkerhets skyld», til dusjer som slipper gjennom 20 liter i minuttet mens familien tror de sparer. Men det er også masse godt nytt: med riktige grep kan du kutte energibruken dramatisk, og mange av tiltakene koster mindre enn du tror.Varmtvannssystemet: Den skjulte energisynderen i kjelleren
La meg være brutalt ærlig med deg: varmtvannssystemet ditt er sannsynligvis det mest ineffektive i hele huset. Jeg har målt på hundrevis av anlegg, og gjennomsnittlig står varmt vann for 15-20 prosent av strømregningen i en norsk bolig. I noen tilfeller har jeg sett at det nærmer seg 30 prosent.Temperaturen: Norge har et 60-graders kompleks
Vi nordmenn har en inngrodd frykt for legionella. Det er bra – legionella er farlig. Men den frykten får folk til å kjøre varmtvannstanken på 80 grader «for å være på den sikre siden». Det er som å kjøre til butikken i 120 fordi man er redd for å komme for sent. Her er fakta: legionellabakterier dør ved 60 grader. Du trenger ikke høyere temperatur med mindre du har et enormt distribusjonsnett med lange, dårlig isolerte rør. I et vanlig enebolighus holder det mer enn fint med 60 grader, og mange nyere anlegg kan trygt kjøres på 55 grader hvis sirkulasjonssløyfen er kort. Hva betyr det i praksis? Hver grad du senker temperaturen sparer deg omtrent 2-3 prosent på energien til varmtvann. Senker du fra 80 til 60 grader, snakker vi altså om 40-60 prosent kutt i energibruken bare på oppvarming av vannet. På et år kan det bety flere tusen kroner.Sirkulasjonspumpen: Døgnvill eller smart?
Jeg blir litt oppgitt hver gang jeg kommer til en bolig der sirkulasjonspumpen går 24/7. Det er som å la bilen gå på tomgang hele natten fordi du skal på jobb i morgen. Her er realiteten: En gammel sirkulasjonspumpe bruker mellom 50 og 100 watt i timen. Ganger du det med 24 timer og 365 dager, får du 438-876 kWh i året. Med strømpriser rundt 1,50-2 kroner per kWh (inkludert nettleie og avgifter), koster det deg mellom 650 og 1750 kroner årlig bare for å ha varmt vann «klar» døgnet rundt. Min erfaring er at de fleste familier kun trenger varmtvannssirkulasjon mellom 06:00 og 23:00. Noen av kundene mine har kuttet det til morgen og kveld – to timer før alle står opp, og tre timer på kvelden. Da snakker vi plutselig om én tredjedel av energibruken.Moderne løsninger som faktisk fungerer
De nyeste sirkulasjonspumpene er ganske smarte. Noen har innebygde timere, andre lærer seg familiens vaner. Jeg installerte en slik pumpe hos en familie på Kolbotn for et år siden. Den «forsto» etter to uker at familien dusjet mellom 06:30 og 08:00, og igjen mellom 19:00 og 22:00. Resten av tiden står den i dvale. Strømforbruket på pumpen gikk fra 700 kWh i året til under 200 kWh.Dusjen: Den daglige energilekkasjens høyborg
Hvis jeg skulle valgt én eneste ting i hjemmet ditt som påvirker bærekraftig energibruk mest, ville det vært dusjen. Ikke fordi den bruker så forferdelig mye strøm i seg selv, men fordi det er der hvor vannet faktisk brukes.Literen løgn: De fleste vet ikke hva dusjen slipper gjennom
Standard dusjhode slipper gjennom 12-15 liter i minuttet. Eldre modeller kan være oppe i 18-20 liter. En moderne, vannbesparende variant ligger på 7-9 liter. Tenk over det: hvis du dusjer i åtte minutter (norsk gjennomsnitt), bruker du mellom 56 og 160 liter varmt vann. Det skal varmes opp fra kanskje 8 grader til 60 grader, og så blandes ned til behagelige 38-40 grader. La meg regne for deg: Å varme opp 100 liter vann fra 8 til 60 grader krever omtrent 6 kWh. Med fire personer i husholdningen som dusjer daglig, snakker vi 24 kWh bare på dusjing per dag – det er over 8700 kWh i året. Med dagens strømpriser er det lett 13-17 tusen kroner. Her er noe jeg alltid forteller kundene mine: Bytt ut dusjhodet. Det koster 300-800 kroner, tar fem minutter å skifte (du trenger ikke engang rørlegger), og kutter vannforbruket med 30-50 prosent. Du merker nesten ingen forskjell i komfort fordi moderne dusjhoder blander inn luft som gir god vannstråle likevel.Dusjtiden: Den nordiske meditasjonen
Jeg vet at dette er upopulært, men jeg må si det: dere dusjer for lenge. Jeg har sett folk som står i dusjen i 20 minutter. Det er ikke dusj, det er bad med ekstra steg. På 70-tallet – da bestemor min vokste opp – var en normal dusj fem minutter. I dag ligger gjennomsnittet på åtte minutter, og blant ungdom nærmere ti. Hver ekstra minutt i dusjen koster deg omtrent 2-2,50 kroner med dagens strømpriser. Over et år blir det tusenlapper per person.| Dusjtid (minutter) | Vannforbruk standard dusjhode | Vannforbruk sparehode | Årlig kostnad (1 person/dag)* |
|---|---|---|---|
| 5 minutter | 75 liter | 40 liter | 1640-2920 kr |
| 8 minutter | 120 liter | 64 liter | 2630-4680 kr |
| 10 minutter | 150 liter | 80 liter | 3280-5850 kr |
| 15 minutter | 225 liter | 120 liter | 4920-8780 kr |
Rørenes skjulte betydning: Isolasjon alle glemmer
Dette er en av mine favorittgreier å fikse, fordi det er så enkelt og gir så tydelig effekt. Uisolerte varmtvannsrør i kjelleren eller på loftet er som å varme opp huset ved å la vinduene stå åpne.Energien som forsvinner før vannet kommer frem
Et eksempel fra en bolig jeg jobbet på i Oppegård: Fra varmtvannstanken til badet på andre etasje var det 12 meter rør. Uisolert. Huseieren lurte på hvorfor det tok «evig» før det kom varmt vann når hun skrudde på. Grunnen var enkel: vannet sto og kjølte ned i rørene hver gang hun skrudde av. Vi målte. Vannet var 58 grader når det forlot tanken. På badet målte vi 39 grader første minuttet. Alt mellom 58 og 39 grader var varme som hadde forsvunnet ut i kjelleren. Hver eneste gang hun skrudde på krana måtte systemet fylle hele rørstrekningen på nytt med varmt vann. Etter at vi isolerte rørene (kostet 1200 kroner i materialer, tok tre timer), målte vi 54 grader på badet. Forskjellen? Hun kuttet «oppvarmingstiden» fra to minutter til 20 sekunder, og familiens totale vannforbruk gikk ned med 15 prosent fordi de slapp å la vannet renne mens de ventet.Finn-det-selv-sjekken i kjelleren
Gå ned i kjelleren eller bortom. Ta på varmtvannsrørene. Føles de varme? Gratulerer, du varmer opp kjelleren med vannrørene dine. Det er omtrent like smart som å ha panelovn på ute på trappa. Isolasjon koster 60-120 kroner per meter. På et normalstort enebolighus kan du isolere alle kritiske rør for 3000-5000 kroner. Det sparer deg 500-1200 kroner i året, pluss at vannet holder temperaturen bedre. Det er et av de enkleste selvgjort-prosjektene du kan ta.Vannkranene: Små grep med stor betydning
Jeg elsker kranarbeid fordi det er her folk virkelig ser forskjellen. Det er noe umiddelbart og konkret ved å skifte en dryppende kran eller oppgradere til en mer effektiv modell.Dryppekranen som koster mer enn du tror
«Den drypper jo bare litt» – det er noe av det jeg hører oftest. La meg knuse den illusjonen: En kran som drypper to ganger i sekundet slipper gjennom 20-30 liter i døgnet. Det høres ikke så galt ut før du regner på det. På et år blir det 7000-11000 liter. Hvis det er varmtvannssiden som lekker (sjekk ved å føle på temperaturen på dråpene), snakker vi om 500-800 kWh bortkastet energi. Det er mellom 750 og 1600 kroner rett i dass. Bokstavelig talt. Jeg var hos en dame på Sinsen som hadde hatt en dryppende kjøkkenkran i «et par år». Hun trodde det var et lite irritasjonsmoment. Vi regnet oss frem til at den hadde kostet henne over 4000 kroner i bortkastet varmt vann. For 800 kroner fikset vi problemet på 30 minutter.Termostatblandebatterier: Slutt å blande for hånd
Gamle blanderør er energisynder. Du skrur og peiser, vannet blir for varmt, så kjøler du ned igjen, så for kaldt, så varmere igjen. Mens du holder på dette lille energi-teppet, renner det vann rett i sluket. I snitt går det 5-8 liter mens folk «finner riktig temperatur». Termostatbatterier låser temperaturen du ønsker. Skru på – riktig temperatur med en gang. Vi installerte slike på et hotell jeg jobbet på, og målte 18 prosent reduksjon i totalt vannforbruk bare fordi gjestene slapp å stå å justere. For privatpersoner koster et skikkelig termostatbatteri 2000-4000 kroner pluss installasjon. Litt dyrt, ja, men i et hus med fire personer som dusjer daglig sparer du det inn på halvannet til to år.Når skal du faktisk ringe en rørlegger?
Jeg er rørlegger, så jeg burde vel si «alltid», men det ville ikke være ærlig. Det finnes mye du kan fikse selv, og det finnes ting du absolutt ikke skal rote med. Å vite forskjellen sparer deg både penger og hodepine.Dette klarer du selv (med riktig verktøy)
- Skifte dusjhode: Skru av det gamle, skru på det nye. Bruk gjerne litt tetningstape på gjengen. Tar fem minutter.
- Isolere synlige rør: Kjøp isolasjonsskum på byggevarehandelen, klipp på lengden, fest rundt rørene. Verktøy: kniv og teip.
- Programmere sirkulasjonspumpe: Les manualen (jeg vet, det er kjedelig, men du klarer det). Sett timer for når familien faktisk trenger varmt vann.
- Senke temperaturen på varmtvannstanken: Vanligvis er det en dreieknapp på termostaten. Start med 60 grader, vent noen dager, juster hvis nødvendig.
Her trenger du fagfolk (ikke lek rørlegger)
- Bytte varmtvannstank: Dette er ikke Ikea-montering. Det er vann under trykk, elektriske komponenter, og potensiale for skikkelige ødeleggelser hvis det går galt.
- Installere ny sirkulasjonspumpe: Krever kunnskap om systemet ditt, riktig plassering, og ofte elektriker-kompetanse.
- Oppgradere til fjernvarmesystem eller varmepumpe for varmt vann: Dette er komplekse integrasjoner som krever godkjenning og sertifiseringer.
- Alt som involverer innvendig rørarbeid i vegger: Jeg har sett for mange DIY-katastrofer. Vannskade for 300 000 kroner fordi noen skulle «spare» 8000 på en rørlegger.
Når oppgraderingen lønner seg økonomisk
Folk spør meg ofte: «Når bør jeg egentlig oppgradere?» Her er min tommelfingerregel basert på over ti år i bransjen: Oppgrader når:- Varmtvannstanken er over 15 år gammel
- Sirkulasjonspumpen er fra før 2010
- Du har uisolerte rør over mer enn fem meter
- Strømregningen har økt merkbart uten at forbruket har endret seg
- Du uansett må skifte komponenter på grunn av feil
Varmepumpe til varmtvann: Er det verdt pengene?
Dette spørsmålet får jeg minst én gang i uken. Varmepumpe til oppvarming av vann er blitt populært, og med god grunn. Men det er ikke løsningen for alle.Når varmtvannsvarmepumpe gir mening
Varmepumper til varmtvann trekker varme fra luften rundt seg (vanligvis kjellerluften) og bruker den til å varme vannet. De bruker omtrent 60-70 prosent mindre strøm enn tradisjonell elektrisk oppvarming. Det høres fantastisk ut, og det er det også – hvis du har riktig situasjon. Jeg installerte en varmtvannsvarmepumpe hos en familie i Sandvika. De hadde fire barn, lang dusjtid, og en strømregning som gjorde vondt å se på. Etter installasjonen falt energikostnaden til varmtvann fra cirka 14 000 kroner i året til 5000 kroner. En besparelse på 9000 kroner årlig. Varmepumpen kostet 35 000 kroner installert, så den betalte seg tilbake på fire år.Når du skal la være
Men jeg har også sagt nei til folk. Hvis du bor i en liten leilighet med én eller to personer, hvis dere dusjer kort, og har allerede installert sparehode, da er reell besparelse kanskje bare 2000-3000 kroner i året. Med en investering på 35 000 kroner snakker vi payback på over ti år. Da er det bedre å putte pengene i et sparekonto. Varmepumper til varmtvann fungerer også dårlig i kalde rom. Hvis kjelleren din er 5 grader, sliter pumpen. Den trenger ideelt sett 10-15 grader for å jobbe effektivt.Lekkasjer du ikke ser: Den største energityven
Dette blir teknisk nå, men hold ut – det er viktig. Jeg har funnet energilekkasjer i VVS-systemer som huseiere ikke engang visste var mulig.Den mystiske sirkulasjonen som ikke stopper
Tilbakeslagsventiler i sirkulasjonssystemet skal sørge for at vannet bare flyter én vei. Når den svikter, får du såkalt «termosifon-effekt» – varmt vann som sirkulerer av seg selv på grunn av tetthetsforskjeller. Jeg har sett tilfeller der dette har ført til konstant sirkulasjon selv når pumpen er av. Det tilsvarer å ha pumpen gående 24/7 selv om timeren sier noe annet. Dette er nesten umulig å oppdage uten målerutstyr, men hvis du merker at varme rør forblir varme selv når sirkulasjonspumpen burde være av, har du kanskje dette problemet.Ekspansjonskar som er mistet trykket
Ekspansjonskarene i varmtvannssystemet skal ta opp volumøkninger når vannet varmes opp. Hvis det har mistet trykket, må overløpsventilen jobbe hele tiden for å slippe ut overskudd. Jeg har sett tilfeller der 10-20 liter varmt vann daglig rant rett i sluket via overløpsventilen. Det er som å ha en dryppende kran på steroider. Hvis du merker at overløpsrøret (vanligvis montert ut gjennom veggen eller ned i gulvsluk) drypper varmt vann, har du dette problemet.Praktiske oppgraderinger du kan gjøre i dag
La meg gi deg en prioritert liste basert på hvor jeg ville startet hvis jeg skulle optimalisere mitt eget hjem:Umiddelbare tiltak (under 1000 kroner, gjør det selv)
- Bytt dusjhode til vannbesparende modell: 300-800 kroner, fem minutters arbeid, 15-30 prosent vannbesparelse.
- Still inn varmtvannstank til 60 grader: Gratis, tar to minutter, sparer 15-40 prosent på energi til varmtvann.
- Installer timer på sirkulasjonspumpe hvis du ikke har: 400-900 kroner, kan spare deg 50-70 prosent av pumpekostnaden.
- Isoler synlige varmtvannsrør: 500-1500 kroner i materialer, sparer 5-15 prosent varmetap.
- Fiks dryppende kraner med én gang: Pakninger koster 50 kroner. Spare deg hundrevis av kroner i måneden.
Kortsiktige investeringer (1000-10 000 kroner)
- Oppgrader til moderne sirkulasjonspumpe: 3000-6000 kroner installert. Payback på 2-4 år.
- Installer termostatblandebatterier på mest brukte steder: 3000-5000 kroner per batteri installert.
- Få gjort en energigjennomgang av en rørlegger: 2000-4000 kroner, gir deg konkret plan for videre tiltak.
Større oppgraderinger (over 10 000 kroner)
- Bytt gammel varmtvannstank til moderne, godt isolert modell: 15 000-30 000 kroner. Hvis tanken er over 15 år, kan dette spare deg 20-30 prosent.
- Installer varmtvannsvarmepumpe: 30 000-45 000 kroner. For store husholdninger med høyt forbruk: payback 4-7 år.
- Integrer solvarme hvis taket tillater det: 40 000-80 000 kroner. Payback 8-15 år, men fremtidssikret.
Vedlikehold som faktisk betaler seg
Folk tenker sjelden på VVS-anlegget som noe som trenger vedlikehold. Bilen får service hvert år, varmepumpen sjekkes av og til, men varmtvannstanken? Den står der bare.Årlig sjekkliste jeg bruker på mitt eget hus
Hver vår gjør jeg dette:- Tapper av bunnventilen på varmtvannstanken for å fjerne sedimenter
- Sjekker trykket i ekspansjonskar
- Kontrollerer at sirkulasjonspumpen spinner fritt uten rare lyder
- Ser etter synlige lekkasjer rundt rør og koblinger
- Tester overløpsventil
Hvert tredje år
- Få en fagperson til å sjekke hele systemet
- Vurder om isolasjonen rundt rør og tank fortsatt er intakt
- Sjekk effektiviteten på sirkulasjonspumpen (nye modeller kommer hele tiden)
Vanlige myter jeg hører hele tiden
La meg ta noen av de største misforståelsene jeg møter i jobben min:«Jo varmere vannet er, jo renere blir det»
Dette er tull. Varmtvannstanken er ikke en sterilisator. Vannet blir ikke renere av å være 80 grader fremfor 60 grader. Det eneste du oppnår er høyere strømregning og økt skoldingsfare.«Vannbesparende dusjhoder gir dårlig vanntrykk»
Dette var sant for 20 år siden. Moderne sparehoder bruker luftblanding og smarte dyser som gir god vannopplevelse med mindre vannmengde. Jeg har testet dusinvis av varianter, og de fleste av kundene mine merker ingen forskjell i komfort.«Varmtvannstanker holder evig»
Nei. De har en levetid på 15-25 år avhengig av vannkvalitet og vedlikehold. Etter det begynner isolasjonen å svikte, og effektiviteten faller. En 20 år gammel tank kan bruke 30-40 prosent mer energi enn en ny modell.«Hvis det ikke er ødelagt, ikke fiks det»
Dette er kanskje den dyreste myten. Et VVS-system som «fungerer» kan fremdeles være en energisluke. Jeg har sett anlegg som «virket fint», men slurvet bort 40-50 prosent av energien. «Det lekker ikke» betyr ikke «det er effektivt».Økonomien i det hele: Hva sparer du egentlig?
La meg være konkret. Jeg tok en gjennomsnitts norsk familie (to voksne, to barn) som utgangspunkt og regnet på realistiske besparelser:| Tiltak | Kostnad | Årlig besparelse | Payback |
|---|---|---|---|
| Vannbesparende dusjhode x2 | 1200 kr | 2400-3600 kr | 4-6 måneder |
| Senke tanktemperatur til 60° | 0 kr | 800-1500 kr | Umiddelbart |
| Timer på sirkulasjonspumpe | 800 kr | 400-900 kr | 10-24 måneder |
| Isolere 10 meter rør | 1500 kr | 600-1200 kr | 15-30 måneder |
| Fikse dryppende varmtvannstappekran | 200 kr (DIY) | 800-1600 kr | 2-3 måneder |
| Ny sirkulasjonspumpe (energieffektiv) | 5000 kr | 900-1500 kr | 3-5 år |
| Termostatbatteri hovedbad | 4000 kr | 600-1000 kr | 4-6 år |
| Varmtvannsvarmepumpe | 35 000 kr | 6000-10 000 kr | 3,5-6 år |
Ofte stilte spørsmål om bærekraftig energibruk i VVS
Hvor mye kan jeg realistisk spare på strømregningen med VVS-optimalisering?
Basert på min erfaring kan en typisk norsk husholdning kutte energikostnaden til varmtvann med 30-50 prosent gjennom enkle tiltak. I kroner betyr det 3000-8000 kroner i året avhengig av utgangspunkt. Store familier med gammelt utstyr kan spare enda mer – jeg har sett familier som kuttet 12 000 kroner årlig.Er det trygt å senke temperaturen på varmtvannstanken til 60 grader?
Ja, 60 grader er den anbefalte temperaturen fra Folkehelseinstituttet. Det er høyt nok til å drepe legionellabakterier, men lavt nok til å spare betydelig energi. I boliger med korte rørføringer kan du til og med gå ned til 55 grader, men da bør du rådføre deg med en fagperson først.Hvor ofte bør sirkulasjonspumpen gå?
Det avhenger av familiens rutiner. De fleste klarer seg fint med sirkulasjon 2-3 timer om morgenen og 3-4 timer om kvelden. I helgene kan du eventuelt utvide periodene litt. Nøkkelen er å matche det med når dere faktisk bruker varmt vann. Eksperimenter – det koster ingenting å justere timeren.Kan jeg installere vannbesparende dusjhode selv, eller trenger jeg rørlegger?
Dette kan du absolutt gjøre selv. Skru av det gamle dusjhodet (bruk en fastnøkkel eller stor skiftenøkkel), vikle litt tetningstape rundt gjengen på dusjrøret, og skru på det nye hodet. Stram godt til for hånd, og gi en kvart omdreining til med nøkkel. Test for lekkasjer. Tar ikke mer enn fem minutter.Hvordan vet jeg om rørene mine trenger isolering?
Gå ned i kjelleren eller bortom der rørene går. Ta på varmtvannsrørene. Hvis de føles varme mot huden, mister du energi. Alle varmtvannsrør som går i uoppvarmede rom (kjeller, krypkjeller, bod, loft) bør isoleres. Det samme gjelder rør i vegger mot kalde rom eller utendørs.Lønner det seg å bytte en varmtvannstank som fortsatt fungerer?
Hvis tanken er over 15-20 år gammel, begynner effektivitetstapet å bli merkbart. Gamle tanker har ofte dårligere isolasjon og taper mer varme til omgivelsene. En tommelfingerregel: hvis tanken er fra før 2005 og du har høyt varmtvannsforbruk, bør du vurdere utskifting. Snakk med en rørlegger som kan måle faktisk energitap og gi deg konkrete tall.Hva koster det å få en energigjennomgang av VVS-anlegget?
Dette varierer, men de fleste seriøse rørleggere tar 2000-4000 kroner for en grundig gjennomgang av et enebolighus. Du får en rapport med prioriterte tiltak, kostnadsestimater og forventet besparelse. Det er vel investerte penger hvis du er usikker på hvor du bør starte.Hvilken temperatur bør jeg ha på badet mitt for å unngå unødvendig energibruk?
Du mener vel temperaturen på vannet fra dusjen eller krana? Behagelig dusjtemperatur er 37-40 grader. Hvis blandebatteriet ditt må blande inn mye kaldt vann for å komme ned på den temperaturen, kan du vurdere å senke temperaturen på varmtvannstanken litt (men ikke under 55-60 grader av hensyn til bakterier).Er varmepumpe til varmtvann lønnsomt i alle boliger?
Nei, dessverre ikke. Det lønner seg best i husholdninger med høyt varmtvannsforbruk (fire personer eller mer), der du har plass til varmepumpen (de er ganske store), og der romtemperaturen der pumpen står er minst 10 grader året rundt. For små husholdninger med allerede optimalisert forbruk er payback-tiden ofte for lang til at det er fornuftig økonomi.Teknisk bærekraft: Hva skjer fremover?
VVS-bransjen utvikler seg fort nå. Jeg ser flere spennende trender som vil påvirke hvordan vi håndterer varmtvann fremover:Smartteknologi som lærer
De nyeste systemene har sensorer som registrerer vannforbruk, tidspunkt og temperaturbehov. Over tid «lærer» de familiens vaner og justerer sirkulasjonstider, tanktemperatur og oppvarmingssykluser automatisk. Jeg har testet noen av disse systemene, og de kan gi ytterligere 10-15 prosent besparelse utover standard optimalisering.Varmegjenvinning fra gråvann
Teknologi som fanger opp varmen fra dusjvann før det går i sluket blir stadig bedre og billigere. Noe av varmen overføres til kaldt inntaksvann. Dette reduserer energibehovet for oppvarming med 30-40 prosent. Per i dag er det mest vanlig i nybygg, men jeg ser flere som etterinstallerer det ved oppussing.Solvarme blir mer tilgjengelig
Solfangere til varmtvann har lenge vært en nisje i Norge på grunn av høye kostnader og begrenset soltilgang. Men prisene faller, og ny teknologi gjør dem mer effektive selv på overskydde dager. I kombinasjon med varmepumpe kan du nesten bli selvforsynt med varmtvann i sommerhalvåret.Oppsummering: Dine konkrete neste steg
Du har nå fått innsikt i hvordan VVS-systemet ditt påvirker energiregningen. Ikke la dette bli bare enda en artikkel du leser og glemmer. Her er hva du faktisk bør gjøre denne uken: I dag:- Sjekk temperaturen på varmtvannstanken. Senk den til 60 grader hvis den står høyere.
- Gå ned i kjelleren og ta på varmtvannsrørene. Føles de varme? Bestill isolasjonsmateriale.
- Se etter dryppende kraner. Fiks dem eller bestill time med rørlegger.
- Bytt til vannbesparende dusjhode. Koster 500 kroner på Biltema eller byggevarehandelen.
- Installer eller juster timer på sirkulasjonspumpen.
- Isoler de mest kritiske rørene i kjelleren.
- Vurder om du trenger faglig gjennomgang. Ring en rørlegger for prisoverslag på energisjekk.
- Sett opp et enkelt Excel-ark der du følger strømforbruket månedlig. Se om tiltakene gir effekt.
